Da jeg var medlem i Nesodden byttering brukte jeg vottene jeg strikka til å bytte til meg varer og tjenester, og jeg har også solgt en del votter i andre forskjellige sammenhenger.
Nå kan jeg ikke sitte foran TV'en uten å ha noe i hendene. Ikke det at jeg ser så mye TV, altså ... ;-)
Denne genseren strikket jeg i Wales i 1989. Jeg kalte den 'Waldorf' fordi sønnen min gikk på Steinserskolen på den tida, og jeg var inspirert av deres tanker om farger og sammenheng. Jeg gav den bort til en klassekammerat av sønnen min, Amy.
Dette er et eksempel på en genser som jeg strikket til eldste gutten min på begynnelsen av 80-tallet. Det gikk veldig i de blåfargene på den tida ;-)
Vottene er typiske for tida de også. Min ekssvigermor, også hun en steinskoledame, farget ullgarn, og noe av dette ullgarnet fikk jeg til å lage småting av. Blant annet disse vottene. Det fins ingen maken i hele verden.
Og det siste eksemplet viser hvor jeg er nå for tida, med min hekledille. Dette er en detalje fra et babyteppe til en gutts fødsel, Herman. Det blei nok litt mørkere og svartere enn jeg hadde forestilt meg det skulle bli til en baby, men de blå-grønne-fargene hindrer teppet i å bli et rent begravelsesteppe ... Men, det er med sånt som dette jeg prøver meg fram, lærer og tester ut nytt.
waldorfgenseren var kjempefin da!
SvarSlett