30.11.10

Takk - og Hanna Winsnes-sokker

Tusen, tusen takk  til alle som har fulgt meg denne måneden. Jeg hadde en løs plan om å ha en aktiv samtale med dere som er innom, og selv om jeg har kjøpt meg litt godvilje med å lokke med gavedryss (å jo da!) så har jeg hatt stor glede av alle kommentarene deres.
Og jeg håper dere har hatt utbytte også :) 

Dette er siste innlegget fra meg denne måneden. Nå skal jeg aldri, aldri mer skrive innlegg hver dag i en hel måned - om jeg ikke blir utrolig godt betalt!

En måned med med mye bling og stasj og strikka julekuler ligger foran oss. Hva med noe helt annet, hva med å være med å strikke Hanna Winsnes-sokker? Hanna Winsnes startet alle sine matoppskrifter med Man tager ... Og vi tager det garnet vi har liggende, rester fra tidligere prosjekter og strikker et par sokker. Et par Hanna Winsnes-sokker. Sokkene må strikkes tå-opp for å kunne utnytte alt garnet man har funnet fram.
Sjøl har jeg funnet fram 8 små restenøster på tilsammen 216 gram, det vil si hver sokk vil ende opp på 108 gram. En vanlig sokk (om noe sånt finnes) veier ca. 50-60 gram så dette vil bli relativt høye sokker. Mye sokk = god samvittighet.

Bli med da vel?

29.11.10

Den optimale julepresangen?

Hvis du føler du er klar til å ta sokkestrikkinga di til et nytt nivå ... :

Eller så kan du jo bare kjøpe dem? Du finner dem her, Jean Paul Gaultier Ultra Luxe Socks.
Pris? 2125 kr.

Og - det blei Iryl som fikk det siste gavedrysset ... valgt av Nina via Twitter :)

28.11.10

- Pass deg for himmelsyken

... sier den kloke mannen min. Og med det mener han ikke at jeg skal være redd for at egoet mitt blir for stort. Det han mener er - litt i samme ånd som Per Fugli - vi må ikke stille så store krev til oss sjøl at bare det beste og perfekte til enhver tid er bra nok. 4. plass, gjenglemte lyspærer som skulle vært levert til resirkulering, leverpostei, IKEA, D, Sinsen, støv i krokene, RIMI ... system som ikke fungerer - alt dette er greit. Burde være greit. For det er jo det at vi hele tiden sikter høyere, ikke sant?

Jeg skulle ønske jeg med hånden på hjertet kunne si:
- Jeg har funnet et system som fungerer.


Men sånn ser altså mønsterhaugen min ut for tiden. Én perm med barnetøy og voksengensere og -jakker, én perm med luer, med votter og med interessante mønsterdiagram, én perm med sjal og sokker. Én perm med mønstre jeg har strikka (bakerst), og én perm med mønstre som egentlig er prioriterte.
Jeg sier egentlig for det er jo ikke sånn det er. Plutselig oppdager jeg er skinnende nytt mønster som jeg bare må strikke ...

Dårlig samvittighet overfor sitt eget ikke-fungerende system er også veldig slitsomt. Så egentlig burde jeg ikke hatt noe system. Så kom jeg på en måte jeg kanskje kunne løse det.
I permen med prioriterte mønstre er det 15 stk. Overkommelig, ikke sant? Så hvis jeg tar ett hver måned framover, kaller de en måned, da kanskje kan jeg komme meg igjennom?
Jeg trekker pusten og gjør et forsøk.
Poenget er å gjøre disse ved siden av de andre skinnende nye.

Og går det ikke så går det ikke. Kanskje jeg bør legge opp alle sammen på en gang? Men det ville vært å strekke seg for langt ...

- - - - - - G o d   f ø r s t e   s ø n d a g   i   a d v e n t - - - - - - 

I dag får en som kommenterer det siste gavedrysset. Kanskje litt urettferdig på en søndag kveld, men sånn er det ;)

27.11.10

Her går det bare nedover ...

North Ronaldsay
Jeg veit ikke hvorfor jeg føler et stort behov for å unnskylde meg, men det gjør jeg. Altså, dette er en garn- og strikkeblogg og skal fortsette å være det. Det er bare fordi det er noe strikkerelatert helt på slutten av dette innlegget at jeg åpner med ull.
Unnskyldning over.

Og ja, ull er noe annet enn garn. Ull, det er sånt hår som sauene har. Garn, det er sånt man kjøper i butikken. Mellom der er det noe som heter spinning. Og det fins folk som er opptatt av det der. Og i det siste har de klart å få meg interessert også.

Det begynte med en håndtein for to-tre år siden. Heldigvis en veldig dårlig en, fra Husfliden. Hvis du egentlig ikke er særlig interessert i spinning anbefales du Husflidens håndtein på det varmeste. Den er tung, ubalansert, og klumpete. Det er veldig vanskelig å lære seg å spinne på den. Et godt kjøp for oss spinnetvilere.

Spunnet ull. Mitt!
Men så lurte hkangora meg til å kjøpe en litt bedre tein. Under tvil prøvde jeg den. Fortsatt ikke helt det store. Det tar jo så innmari lang tid å lage seg et par meter med garn. Jeg vil strikke, jeg!

Dessverre spurte Tante Ull meg om å kjøpe med en liten Bosworth-tein til henne da jeg var i USA. Og det er helt sant det jeg sier nå, de har tre størrelser og siden jeg ikke visste hvilken av de små hun ville ha måtte jeg kjøpe to.
To. En til henne. En til meg. Sukk. Det var den som skulle til for at spinning likevel skulle bli noe også jeg interesserte meg for; den snurra og snurra og snurra, og å spinne ull til tråd gikk rimelig kjapt sammenligna med det jeg hadde prøvd før. (Er du interessert i å vite mer om forskjellige håndteiner anbefales Silja og Mariannes podcast om emnet.)

Men jeg vil jo strikke!
- Så kanskje jeg heller skulle kjøpe meg en rokk? Da går det litt raskere å få seg garn.

Mitt første garnnøste
For det er garn som fortsatt er interessant. Og så fikk jeg hjelp igjen, av Tante Ull (mistenkelig ...), og for et par uker siden sto I. på døra mi med en rokk. En polsk Kromski Symphony. Det var bare å sette seg til og spinne den ulla hun la med til meg. Ull fra sauen på North Ronaldsay, den nordligste av Orkenøyene.

Bildet på venstre side viser det først garnnøstet mitt. Eh, garnnøste? Vel, det er 2-tråda spunnet ull. Eh, spunnet ... Joda, det er spunnet, med steder der det ikke er så vel spunnet (mye ull, lite tråd), og så er det tvunnet. Eh, tvunnet ... ? Ja, vi sier det, vi ;)

Men jeg er ikke meg om jeg ikke hadde noe jeg kunne strikke av garnet. Jeg hadde en babylue i den prioriterte mappa mi (den mappa der jeg legger mønstre jeg egentlig mener å strikke på aller først). Superenkel, og så tenkte jeg: En babylue strikket av håndspunnet garn, det må vel være toppen av romantikk? Den veier 48 gram - og jeg har fortsatt 50 gram igjen av nøstet mitt.
Dessverre står det ikke hvem som har laget oppskriften eller hvor jeg har funnet den, så jeg kan ikke lenke og dele den med dere :(

I det siste har jeg lurt på om jeg kanskje får mannen min med på å reise til Orkenøyene i sommer ...?

26.11.10

Kjære Samlaget ...

... tusen takk for den fine boka om votter og vanter skrevet av Annemor Sundbø som dumpa ned i postkassa mi her om dagen. Det er hyggelig at dere sender ut strikkebøker til oss strikkebloggere - for at vi skal snakke om den. Det er sikkert en god investering, og siden jeg har gitt bort alle mine innkjøpte eksemplarer så satte jeg stor pris på å få en ny. Jeg skal heller be svigerfar om å kjøpe en bok om spinning til meg i julepresang.

Og tusen takk Annemor Sundbø for å ha skrevet enda en opplysende bok for oss notorisk strikkeinteresserte. Jeg har omtalt boka di tidligere, men da hadde jeg kjøpt den sjøl. Nå som den er sendt meg gratis blir jeg betydelig mer kritisk, som seg hør og bør. Jeg vil jo ikke fremstå som en rosa blogg heller.

For å ta det positive først. Jeg har savna denne boka. Jeg savner norske strikkebøker som tar for seg strikkingens kulturhistorie, og jeg er veldig glad i de andre bøkene du har skrevet i samme gate. En strikkebok med kildehenvisninger er en skatt i bokhylla mi. Takk for at du gjør det!
Hvis jeg bare skulle sett på mønstrene så var det 11 mønstre jeg umiddelbart har lyst til å strikke, og dét er ganske mange i én bok?
Og så er det det som kalles mønsterbanken - ahhhhh for en skatt. Jeg som er så glad i å strikke mønster, og å lage mine egne sammensetninger, og å få bakgrunnshistorier til det jeg liker å strikke. Mer, mer!

Og så til det som er litt mer kritikkverdig. For - som jeg spurte meg sjøl - er dette en god mønsterbok? Jeg veit ikke hva jeg skal svare til det. Siden jeg av naturlige grunner ikke har hatt tid til å strikke gjennom alle mønstrene, tok jeg et tilfeldig for å se om det fungerte utifra tanken om at i det lille kan man ofte se det store. Så jeg strikka Flørneshunde på s. 105.

Jeg kan vise til 3 direkte feil, 2 ting som er så usikre at jeg ikke skjønner hva du mener, og forslag til 2 ting som kunne vært gjort bedre.
Feil 1: På mansjettdiagrammet har det lurt seg inn en tom linje. Feil 2: Det står i teksten at man skal sette 16 masker på en tråd. I diagrammet er det avtegna 15. Det gjør det litt vanskelig å vite vilke som skal tas av. Feil 3: Det står under tommelkilen at den økes med en vridd lykkje på pinnen. Om ikke annet så burde det vært forklart i innledninga under teknikk hva det betyr. Men det som står på s. 23 er nesten motsatte av det som står i mønsteret. For kilen er vel egentlig å øke ved å plukke opp under, ikke å legge opp nye masker med løkke (Sheas distinksjon, ikke min)?
Uklarhet 1: Det hadde væt greit å få vite hva som skjer med disse 4 maskene som blir til overs på siden av tommelen. Uklarhet 2: Bildet viser at det er flere omg med hvit bunn enn det som står i teksten.
Forslag 1: Det hadde vært veldig praktisk når man skulle lese diagrammene at hver 5. eller 10. maskelinje diagonalt (redigert) vertikalt og horisontalt var uthevet. Særlig i hundemotivet blir det mye telling med en skarp pinne. Forslag 2: Den påminninga som kommer helt på slutten om å snurre tråden bak hver 4. maske i mønsterstrikk, hadde egentlig vært fin å få tidligere; kanskje til og med utheva i en egen boks?

Det er helt urealistisk å få strikkemønstre perfekte. Og om Shea sier i teknikk-delen: Våre forventninger til å lage det perfekte er sikker ikke så sunn. Men dette er jo en mønsterbok, ikke en ren insprasjonsbok, eller en bok for dem som allerede har erfaring med å justere sjøl? Så såpass mange usikkerhetsmomenter på bare ett mønster - som egentlig bare er en mal - syns i hvert fall jeg er litt vel mye. Det er bra jeg er en erfaren strikker og kan overse og finne egne måter å løse uklarheter på.

Dette er pirk, men relevant pirk. Jeg vil ikke ha noen vanskeligheter med å anbefale boka likevel - og ikke minst så håper jeg at jeg ofte vil ta den ut av hylla mi og bli inspirert.
Og så venter jeg på strømpeboka di :)

Hilsen pinneguri

25.11.10

24.11.10

Endelig en lue!

Jeg tror jeg har mange med meg (i hvert fall er det sånn jeg tolker at Annepålandet har fått nesten 900 hjerter på Ravelry på lua si Cocoon) når jeg sier at det er mange fancy luer der ute, og praktiske luer.
Og før noen antyder at jeg kritiserer eller undervurderer lua til Annepålandet, det er nettopp det jeg prøver å ikke gjøre. Dette er en ode til Lua-som-kan-brukes-til-alt. Og det er det ikke mange luer man kan si om!


Lua heter Coccon (Ravelry-lenke) og strikkes i løpet av en ettermiddag. Jeg strikka to, jeg. Og siden en arbeidskollega har gitt meg endel Vamsegarn brukte jeg det. Selvom jeg strikka på pinner 5 mm i stedet for pinner 7 som anbefalt brukte jeg Annepålandets oppskrift til punkt og prikke. Merkelig nok ... det må være noe med strikkefastheten min?

Jeg klarte selvfølgelig ikke å la være å modifisere litt. Jeg la opp 6 ekstra masker i overgangen fordi jeg var redd den skulle bli litt trang for hodet mitt. Og så har jeg lagt inn tre rader med forkorta rader oppe på hodet sånn at lua faller nedover bak i stedet for utover bak. For å se hva som nå er bak har jeg også laget en liten hempe bak (inni) sånn at den kan henges opp når den blir våt.

Snakk om allsidig lue, takk for at du delte, Annepålandet :)

 -- Redigert seinere på dagen ---
Dette innlegget skulle vært publisert den 24., ikke 23. som jeg gjorde. Men det er jo ikke så viktig, hjort er hjort.

Alle som tror på skjebnen løfter opp en arm. Hva med deg, Annepålandet, tror du på skjebnen?
Siden så mange kommenterte innlegget mitt om 18 ekorn ... tenkte jeg at jeg kunne trekke en som skulle få et gavedryss. Og som sist ba jeg mannen si et tall. Og han sa 19. Og det er så vidt jeg skjønne deg, det, Annepålandet :D) Utrolig hyggelig når jeg først lager et helt eget innlegg om deg.
Du har e-postadressen min, send meg fullt navn og adresse så sender jeg deg en liten overraskelse i posten.

23.11.10

Zimmermanns prosentsystem

Bildet er lånt av Knitpicks
 Jeg har tidligere nevnt den britiske overklasse (redigert) dama som ble en stor strikkeguru i USA på 60-tallet og framover, Elizabeth Zimmermann. Ikke bare har hun skrevet mange bøker som fortsatt trykkes opp og regnes som skatter og like nødvendig som gode strikkepinner, skapt et forlag som lever i beste velgående (Schoolhouse Press), skapt en datter som er minst like berømt og anerkjent som henne selv, Meg Swanson, men i tillegg skapt uvurderlige redskaper for oss strikkere som ikke er så gode på å strikke etter mønster.

 - Lag ditt eget, sier Zimmermann.
Og dette er sånn du gjør det.
Her "EPS" (Elizabeth's Percentage System) is still widely used by designers: it consists of a mathematical formula to determine how many stitches to cast on for a sweater, given that the sleeves and body are usually proportionate no matter what yarn or gauge is used.
skriver Wikipedia.

Eller for å si det på norsk: Siden de fleste kropper er skapt omtrent likt (tenk Vitruvian Man av de Vinci) står de forskjellige delene i forhold til hverandre i et system som kan settee opp i en matematisk formula. Det er dette som er hennes prosentsystem, og som gjør at vi kan strikke en genser tilpassa akkurat vår kropp.


Bildet er lånt av Knitty
Helt konkret: Du måler deg selv over brystet. Dette er utgangspunktet for alle de andre tallene du får. La oss si du er 108 cm, tilfeldig valgt; ikke posete, ikke stramt.
Du har et garn som hvis det skal bli 108 cm over brystet gir deg beskjed om at da må du ha 270 masker. Hvis du ha det posete må du legge til masker. Vrangborden skal være 90 % av 270 masker, altså legger du opp 243 (vanligvis 242 el 244 hvis du vil ha vrangbord med ribbestrikk).
Ermene skal være 20 % av 270, altså legger du opp 54 masker, og øker til 40 %, altså til 108. Åpningen skal være 45 % av 270, altså skal du til slutt felle til 122 masker. 

Dette er tallene du bruker hvis du har laget deg en prøvelapp med akkurat dette garnet som viser - som sagt - at du trenger 270 masker over brystet. Viser garnprøven at du trenger 180 masker over brystet må du bruke 180 som utgangspunkt for de andre beregningene.

Hvis jeg kan legge til en faktor i dette regnestykket så vil jeg legge til erfaring. Min erfaring f.eks. er at 20 % er litt i minste laget rundt håndleddene. Jeg bruker sjøl ofte nærmere 25 %. Hvis man har litt trinne overarmer i forhold til kroppen ellers, ønsker man kanskje også å øke litt mer enn til 40 %. Og å felle til 122 masker rundt halsen vil variere i forhold til hvor høyt opp du ønsker den - eller hvor trang/løs, og om det er en jakke framfor en genser.
Men dette er detaljer. Systemet fungerer - prøv da vel :D

22.11.10

Hvorfor gamle damer strikker

Nei da, jeg har ikke tusenkronerssvaret på hvorfor gamle damer i TV-serier, i bøker, i tegneserier, strikker. Men kanskje kan det være for å holde hjernen i gang, og ikke i vakum som jeg nevnte for noen dager siden?
BBC melder at Mayo klinikken i USA (alle hjerneforskningsklinikkers mor) er i ferd med å publisere forskning som viser at å holde hjernen aktiv er bedre enn å ikke gjøre det, særlig med tanke på alzheimers.
Eh, ja.

Ett av eksemplene som trekkes fram i BBC-artikkelen er strikking. Jeg fant dessverre ikke forskningsrapporten på nettet så jeg vet ikke om strikking nevnes eksplisitt der, eller om det er hobby generelt. 
En stor svakhet ved forskninga så vidt jeg kan se, er at den er basert på hva folk sjøl kan fortelle de har brukt fritida si til. Altså er det vanskelig å vite om folk som ikke har alzheimer strikker, eller om dem som har alzheimer ikke strikker. Ikke om det er noen direkte sammenheng mellom å utsette alzheimer ved å strikke.

Men vi tenker vårt.

21.11.10

18 ekorn som skal føs gjennom vinteren

Da var den ferdig, 18 ekorn-jakka mi, offisielt kalt Skinny Bugga! Kind of Girl. Den er helt egendesigna, men jeg står i dyp gjeld til Elinor Browns Plum Frost Cardigan og Hopes ekorndiagram. Men aller mest sender jeg en varm tanke til Elizabeth Zimmermann og hennes prosentsystem.


Den veier 427 gram, og jeg brukte mindre enn 3 nøster av hovedfargen Grey Scalloped Bar i Skinny Bugga!, og mindre enn ett nøste av hvert av Nude og Northern Purple Beetle (lilla), i tillegg til litt av 2 grønnfarger og 1 brunfarge på nøttene. Jakka er strikka på pinner 2 mm på ribbene, 2,75 på glattstrikkingsområdet og 3 mm på mønsterområdene. Det er en jakke som er tilpassa min fasong, bredde, høyde, og inn- og ut(kropps)steder.


Jakka er klipt opp, og det er strikka to knappestolper på 18 masker med utgangspunkt i 10 masker som var satt på hver sin tråd fra toppen av den ribbestrikka kanten nederst. Jeg fortsatte å strikke 1 rett + 1 vrang over 10 masker (og 8 hull på den ene knappestolpen), og 8 masker rett/vrangt som skulle brukes til å skjule den klipte sårkanten. Jeg ville kanskje ha strikka 6 masker i stedet neste gang, den er litt bred.

Det vil kanskje overraske noen, men dette er den første jakka jeg virkelig føler passer meg helt som jeg ville den skulle. Jeg har strikka 5-6 jakker tidligere, og selv om de passer meg er det med alle noe som ikke er helt bra. En liten stund trodde jeg at jeg hadde gått i samme felle igjen, men med omvendte fortegn, at salen ville bli for stor. Men den sitter akkurat som den skal. Jeg kan krysse av for: ermer som er lange nok, sal som er stor nok, ribbestrikka halsåpning som verken står opp eller er for liten, fin lengde over hoftene, forhøya nakke så jakka ikke blir for kort i ryggen ...

Mønster følger. Om en stund.

20.11.10

På hylla

På jakt etter julepresanger (ups, ja ...) i byens bokhandlere var jeg innom Tronsmo i dag. Jeg må være litt skada, tror jeg, for øverst på en hylle - og jeg snakker høyt oppe - så jeg noen pakker med garn. Først tok jeg meg en runde rundt i butikken for å se om garnpakkene la litt mer tilgjengelig andre steder i lokalet, men ikke. Jeg fikk tak i en som jobba der og han kunne fortelle at det er Gazavotter.


- Og hva er Gazavotter?
- Det er selbuvotter du kan strikke i farger fra det palestinske flagget (grønt, hvitt, rødt og svart).

Visstnok var dette en idé fra den ene av de norske legene, Mads Gilber, som var på Gaza da de ble bombet av Israel i januar 2009. 100 av de 260 kr som pakka koster går uavkorta til et proteseverksted på Gaza.
Sjøl syns jeg ideen er kjempegod, men 160 kr for 100 gram garn og et mønster er utrolig overprisa pakker så jeg skjønner godt at pakkene var lagt på hylla, ja.

Og ja, jeg fant julegavene jeg egentlig så etter. Også ;)

19.11.10

18 ekorn

En liten stund trodde jeg at jeg måtte rekke opp.


Men det ser ut til å bli bra likevel. Hele historien i morgen.

18.11.10

Strikking er maraton uten smerte

I følge Klassekampen så sier den japanske forfatteren Haruki Murakami:
Når jeg løper, så løper jeg bare. Det er som jeg befinner meg i et vakuum. Eller for å snu det på hodet: Jeg løper kanskje for å oppnå et vakuum.(...) Tankene som dukker opp mens jeg løper, er som skyene på himmelen.

Sånn strikker Pinneguri i følge en japansk graffitikunstner, Lurkre. I et vakum.
Jeg syns det beskriver strikking veldig godt.

17.11.10

Apropos votter og vanter

En arbeidskollega fra Lillehammer forteller at juekuleboka til Arne & Carlos er helt utsolgt på Lillehammer. For å sjekke ståa i Oslo gikk jeg innom Norli ("I vår familie støtter vi Norli" ;p) i dag, men der var det ikke så ille. Der var det både vindusreklame for boka (med et lass) og de sto på et bord i tillegg til hylla. Så, Oslo skulle være dekket - for dem som plutselig ble litt bekymra ;)

Siden årets julebok-katalog også er dekorert av Arne & Carlos' strikka julekuler spurte jeg dama bak disken om hun var overraska over årets hit? Ja, hun også. Og la hun til, hun var nesten litt lei allerede. Ja, de er virkelig over alt!

Men siden jeg var innom (og både hadde deres bok og Annemor Sundbøs nye) titta jeg på hva som ellers var der, og kom over denne helt nye votteboka, Colorwork Creations av Susan Anderson-Freed. 

Det er jo ikke det at jeg ikke har nok vottebøker for resten av livet, eller enkeltmønstre for den saks skyld. Det er noe med det å kunne slå opp - jeg tror jeg har snakka om det tidligere. Det er så godt å få en idé og så bare trekke ut en bok og fylle på den formen man har i hodet. Og denne boka er akkurat av det slaget, med masse små mønstersnutter som kan lånes og brukes og utvikle videre på også.
I tillegg til at det er ordentlige mønstre selvfølgelig.

Hovedargumentet mitt for å kjøpe boka var forresten ikke vottene, men flappeluene, chullo'ene. Jeg har sett på Toris utgave og notert bak øret at dette er noe jeg har lyst til å prøve med tid og stunde, jeg også. Det må være veldig praktisk når man går på ski? Bare knyte dem opp når det blir for varmt, men likevel ha noe som varmer kindene i nedoverbakkene?

Og så er det et godt utvalg av det som kalles sanquhar-design. Det er en strikketradisjon som stammer fra Skottland og som ofte er forbundet med vanter. Jeg er ikke så veldig kjent med den, men tenkte dette ville være en fin introduksjon. 

Til 188 kr var denne boka rett og slett et funn!

16.11.10

Norske votter og vanter

Annemor Sundbø har kommet med ny bok denne høsten, Norske votter og vanter - dyremønstre og andre figurar frå norsk strikkearv. Ugitt på nynorsk av Samlaget.


Mange av de som er avbilda og som nå kommer med mønsterbeskrivelse er henta fra fillehaugen hennes (følg lenka hvis du trenger enda flere forslag og enda mer inspirasjon). 


Det er mange mønstre på både votter og vanter, for store og små, skrevet på en tilsyneslatende lettfattelig måte. Og med nordiske dyremotiv som hovedtema; det er mye elg, rein, hund og forskjellige fugler her. 


Boka har også et eget kapittel om grunnteknikker av Terri Shea, forfatteren bak boka Selbuvotter. Ellers er det historier og tolkninger og de ange linjene til å prøve å forstå hvorfor det er så mange dyremotiv i norsk strikking, som er Sundbøs anliggende.


Det har kommet en annen bok med strikkeoppskrifter på votter, i år, Votter og vanter av Kristin Holte og Cathrine Glette. I motsetning til denne er det en bok som tolker tradisjonelle mønstre på en ny måte. Sundbøs bok er helt tradisjonell i at den er som de vottene og vantene vi ville forvente å finne i komoden til farmor.


Jeg anser boka på linje med grunnboka Strikking av Vibeke Lind (1982) og Norske Strikkemønstre av Annichen Sibbern Bøhn (1952) - oppslagsbok og kilde til videre utnyttelse og sammensetning. Eller inspirasjon som det står på vaskeseddelen.
Sjøl faller det meg inn at det må gå an å lage et babytepper med striper av forskjellige dyr hentet fra denne boka?

Og nå tusenkronersspørsmålet, når kommer strømpeboka di, Annemor Sundbø?

15.11.10

Skinny Bugga! Kind of Girl-jakke

Siden jeg har alvorlige planer om å reise tilbake til ullfestivalen i Rhinebeck, USA, neste år må her strikkes! Seriøst strikkes. Og store ting, ikke bare sokker (ikke at sokkestrikking er bare, men mye garn går det ikke ...).

Jeg var så heldig (eh, løp så fort og hoppet over alle som var foran meg) at jeg kom aller først i køen til Sanguine Gryphons garnstand. Og fikk 8 nøster med Skinny Bugga!, et relativt tynt sokkegarn, 80 % merino, 10 % nylon, 10 % kashmer. Og tre av nøstene er gråblå Grey Scalloped Bar Butterfly, planlagt som en ny jakke.
Og her er starten. Jeg kaller den Skinny Bugga! Kind of Girl-jakke, og er min egen design.


Dere som legger merke til sånt ser at jeg har gjort en liten feil i begynnelsen. En kjedelig feil ...


Jeg snudde vrangborden feil vei da jeg la opp sømkanten og begynte å strikke rundt. Så oppleggskanten har havnet på feil side, og jeg har baksiden foran. Dumt :(
Hvis jeg føler meg veldig modig den dagen jakka er ferdig skal jeg kanskje gjøre som Maria en gang foreslo for å forlenge lengden på en genser som var for kort, rekke opp nedenfra og rette opp feilen fra i går. Kanskje.

Forøvrig er bolen snart ferdigstrikka, og jeg skal strikke to ermer før jeg begynner på en rundsal. Med mønster, jeg planlegger ekorn og nøtter. Og nøtteknapper (nei da, ikke disse, det blir for mye, men supersøte er de).

14.11.10

På Blå

Lenge siden jeg har reklamert for Blå i Oslo nå. Har du litt dårlig tid før jul til å lage alt du hadde tenkt deg i septemeber så er dette ett av stedene som anbefales på det varmeste.

Hva med håndlagde pulsvarmere?
Bare det å vandre langs Akerselva, være litt sulten (eller tørst) og få i seg en matbit på en gusten novemberdag er verdt besøket. Og prisene er det jo heller ikke noe å si på.

God mat til en billig penge.
Og se hva jeg kom over på en såpe- og duftstand, dekor med Arne & Carlos' julekuler. Bra de kjenner sin besøkelsestid :)

Julekuler!
Kjenner du ikke til Blå så må du besøke det ved anledning. Det ligger ved Akerselva, og bare noen minutters gange (10 min) fra f.eks. Karl Johans gate, se kart her.

13.11.10

Å nei!

Dette er ikke oss, er det det? Det var litt gjenkjennelig, men kanskje det er fordi jeg har overhørt det ... *gulp*



Jeg fant filmen i bloggen til Franklin. Som anbefales på det varmeste, og ikke bare fordi det er en strikkeblogg.

12.11.10

Ysolda Teague-intervju

Ysolda Teague kommer med en ny bok i høst, med gensere og jakker. Har du sett dette intervjuet (kommer automatisk opp i iTunes) med henne?

Og det som er ekstra moro med det innslaget? At CAT (journalisten) har på seg strikkelises Baktus gone Lacy ...

11.11.10

Reprise

Noen som husker jeg holdt på med et vognteppe kalt Vestlandet?

Baksiden
Nå er det ferdig. Det vil si, det er ferdig strikka, men jeg har ikke sydd stoff på baksiden - det kommer når jeg får kjøpt et mosegrønt bomullstoff.

Jeg lytta til dere som nevnte at jeg ikke trengte å snurre tråden på hver tredje maske på baksiden når jeg skulle sy på en stoffbakside. Og da gikk det fortere. Og ble minst like pent.

Hjorten
Men hjorten står fortsatt i helspenn i den ene kanten, på vei ut av teppet. Enten det er feil eller ikke.

Det største
Dette er det største av alle vognteppene jeg har strikka. Det blei 1 meter x 85 cm, og veier 455 gram. Det er strikka på pinner 2,75 mm, i Wollmeise Natural, Spice Market, Golden Pear og Pistazie.
Jakttema
Babyen til N. kommer ikke før i februar, men det er godt med alt som er ferdig. Og så er det så godt å være ferdig med sånne store ting.

10.11.10

Ja takk!

Det er ikke lenger bare Pickles som har monopol på stilige puffer. Nå har den spanske designeren Patricia Urquiola kommet med en hel strikkebrukskolleksjon for Gandia Blasco (sitter du på jobben og surfer? Lenke fører til nettsted som automatisk spiller musikk ...)


Ja takk, jeg kunne godt tenke meg en sånn en. Men i motsetning til Pickles sine så spørs det om disse er så enkle og greie å strikke sjøl?

9.11.10

Vi får være med på bussen til ullfestivalen

Som jeg har skrevet tidligere hadde det vært hyggelig at vi reiser flere sammen til ullfestivalen i  Rhinbeck oktober 2011. Hvis det er noe du kunne tenke deg så vis interesse i kommentarfeltet eller privat til meg på e-post (får du ikke tilbakemelding fra meg har jeg ikke fanga deg opp).

Archie fra strikkekafeen i Park Slope, Brooklyn, som er en av dem som organiserer bussturen til Rhinebeck fra New York, har sagt det er greit at vi reiser med dem neste år. Antall spilte ingen rolle, fortalte han. Han sa faktisk: Jo flere nordmenn, jo bedre!

Strikkekonkurranse med spisepinner
Fordelene med at vi reiser med dem er flere enn ulempene, mener jeg. Når vi reiser med dem har vi både betalt busstur og inngangsbillett, vi blir sluppet av rett foran porten (og med den parkeringsplassen og de lange køene er det en kjempefordel), vi får servert (i hvert fall har vi fått det de to siste gangen) to lette måltider, og ikke minst, de har vist så langt at de er til å stole på.
I tillegg er det utrolig billig. Begge gangene har jeg betalt $42 (ca 250 kr), alt inkludert! Når det nærmer seg (august neste år) så vil jeg be dem som ønsker å være med på bussturen betale meg og så bestiller jeg felles - hvis du ikke ønsker å gjøre det sjøl. 

Ulempen er at vi må stå opp kl 5 om morgenen for å komme oss dit, og at bussen reiser tilbake før Ravelry-festen på kvelden siden vi reiser tilbake kl. 17. Vi er tilbake i New York City ca. 20-21 samme kveld.

Jeg foreslår at for dem som Ravelry-festen betyr mye for eller blir bilsjuk i buss, begynner på egenhånd å se på alternative reisemåter. Det går tog, og noen overnatter på hotell i nærområdet og leier bil.
Kanskje flere ønsker å dra alternativt for å kunne være med på Ravelry-festen så det hadde vært fint om dere skriver det i kommentarfeltet så kan dere organisere det sammen?
Tidligere har jeg fått mye hjelp fra Rhinebeck-gruppa inne på Ravelry.

Ta med stor nok koffert!
Det er fire-fem stykker som har sendt meg en e-post og vist interesse, noen flere i kommentarfeltet tidligere. Jeg lover, jeg har oversikt over dere alle :)

Som dere ser under bildet mitt øverst på siden så har jeg laget en egen side hvor jeg samler alle innlegg etter hvert - så blir det lettere å ha oversikt, både for dere og for meg.

8.11.10

Ingen er perfekt

For et par dager siden prata jeg om Bex-sokkene som var så utfordrende at jeg valgte å ramme dem. Jeg angrer ikke på det, at jeg ramma dem inn, men siden jeg er inne på dette med utfordrende sokkestrikking ... 

Ingen må misforstå meg, jeg elsker (dumt ord, men det jeg mener er: med lidenskap og dyp respekt ) sokkene til den nederlandske designeren Yarnissima. Ved siden av Cookie A. er hun den designeren jeg har strikka flest mønstre av.
Det vil si, det er ikke helt sant. Hun er den jeg oftest har begynt på og gitt opp, og likevel gjyvet løs på igjen seinere. Mønstrene hennes utfordrer, frustrer, gir spenning i hverdagen, ny kunnskap, og gjør meg til en bedre sokkestrikker. Jeg har sagt det tidligere, for meg er hun en sokkearkitekt, sokkene hennes er som byggverk. 

Sløyfe i i-cord
Hvert sokkemønster er som en konstruksjon som må overkommes. Også Manolo (som hun forteller er inspirert av Manolo Blahniks sandaler).

Jeg har hatt mønsteret ligget en stund, men da Ravelry-gruppa Sock Knitters Anonymus utfordra oss på fletter denne måneden (november) så jeg det ville være en god anledning til å sette i gang.
For at fletter (eller travelling stitches som det egentlig er i dette tilfellet) skal komme til sin rette trengs et garn som gir god definisjon og som ikke er for rotete, for mønstrete. 


Jeg fant fram det vakre Skinny Bugga! Longhorend Beetle, som nesten har en fløyelslik kvalitet. Og jeg syns garnet og mønsteret passer hverandre veldig godt - for det er jo alltid man får til det.

Men. Det er et sokkepar som er fullt av feil. Og fordi jeg syns det er så vanskelig å strikke dem så klarer jeg ikke å rekke dem opp hver gang jeg oppdager at jeg har strikka feil. Det er nesten sånn at av og til kan det rett og slett være vanskelig å skjønne hvor man er - på tross av at jeg bruker markeringstape for hver eneste omgang.


På en måte er det fælt å innrømme at jeg ikke er mer kvalitetsbevisst enn som så, det viser bare at jeg ønsker så innmari å bli ferdig med sokkene uansett kvalitet. På tross av høy garnkvalitet, på tross av høy mønsterkvalitet.

Sucker!

7.11.10

Inspirert eller knust?

Av og til kommer man over strikkeprosjekter som nesten er umenneskelige, de må være laget av maskiner. Som om maskiner noensinne vil bli så gode som oss. Mer effektive, ja, men (godt) håndlaga er alltid hakket skarpere.

Da jeg så denne jakka som Momo har strikka, blei jeg helt myk inni meg. Er det mulig?! Går det an?!


Og det er nesten sånn at jeg ikke vet riktig om jeg blei: Så vakkert er det umulig å strikke så det er like greit å legge strikkepinnene sine fra seg! eller: Så vakkert, det vil jeg lage også!

Jeg veit fortsatt ikke. Jeg fortsetter å strikke så jeg håper det faller ned på det siste.

Flere bilder av jakka, her (Ravelry-lenke).

6.11.10

Det er ikke sokker, det er kunst!

Da jeg var på hugget i fjor og strikka 52 par sokker på ett år, strikka jeg blant annet flere Cookie A.-sokkepar. Og ett av dem var Bex. Når jeg leste notatene til de andre på Ravelry som har strikka dem ser det ikke ut til at noen har strevd så mye med dem som det jeg gjorde, jeg følte fingre, hender og øyer gikk fullstendig i ball. Der og da var det det vanskligste sokkene jeg hadde strikka ferdig.


Så jeg fikk denne ideen til å ramme dem inn, og som sagt så gjort! Jeg leverte dem til rammemaker, i mai, men siden hun som er god på 3D-innramming har hatt mammapermisjon har det tatt litt tid å få dem ferdig.

I tillegg så har det vært litt diskusjon fram og tilbake med ramma. Heldigvis ble det en mørk brun valnøttramme i stdet for den svarte ramma jeg gikk for. Resultatet er (nesten) perfekt. Hadde jeg tenkt meg om skulle jeg ha skrevet en lapp inni om hvilken sokk det var og når de var ferdige, men det er etterpåklokskap. Jeg er veldig fornøyd.

5.11.10

Søker Shelter

Er man som meg, litt garngæren, hopper man selvfølgelig på alt nytt. Det er artig å prøve nye garnkvaliteter, særlig det det snakkes mye om. Så da jeg fikk sjansen kjøpte jeg med 8 nøster av det nye garnet Shelter, utvikla over lang tid av Jared Flood i samarbeide med garnfabrikken Harrisville i USA.


Jeg kjøpte 6 av fargen barnebæsj Hayloft med tanke på en vest. Men da jeg hadde strikka vrangborden så jeg at jeg kunne strikke en hel jakke av garnet, så jeg forandra planene underveis, det blei en hel liten jakke. 


Garnet er altså ganske drøyt med tanke på at det bare er 128 meter per 50 gram. Og så er det superlett - jeg tror aldri jeg har strikka med et garn som tilsyneslatende har så mye luft i seg? Det er visst noe med måte det er spunnet på. En hel jakke på 250 gram, det er ikke mye. Til en Finull-genser (sikkert noe større enn denne, men dog) går det cirka 500-600 gram.
Er du bruker på Ravelry så kan du se andre prosjekter her.

Noe negativt har jeg også, men det er bare detaljer egentlig. Jeg er følsom for parfymer, jeg reagerer med tørre lepper og i noen tilfeller med hodepine, med engang det blir parfyme rundt meg. Altså ikke lukter eller dufter generelt (mat, krydder), men parfymer, også av blomster. Og dette garnet lukta veldig  av noe som plaga meg.
Med engang den var ferdig strikka vaska jeg den i Soak, som jeg har god erfaring med.


Som med Noro finner jeg stadig rare ting i garnet. Ikke at det plager meg, men det er nå artig likevel.


Cauchy har kjøpt alle 17 fargene, og planlegger et teppe av garnet. Når jeg ser på bildene i dette innlegget skjønner jeg også at dette garnet må være helt perfekt til all-ting-fletter. Uten tvil, er du glad i ren ull så vil jeg anbefale garnet på det varmeste.

Og nei da, det er ikke sant jeg hopper på alt nytt av garn, men jeg liker å prøve :)

4.11.10

Dale of Norway pattern # 1022 etterlysning

Er du en sånn som har mange mønstre liggende? Eller vet om hvor man kan få tak i gamle oppskrifter? Jeg er blitt spurt (jeg tror vi er mange på Ravelry som er blitt spurt?) om denne strikkeblekka fra Dale, om jeg veit hvor det er mulig å få tak i den.
Men det vet jeg ikke :(


Har du den og kunne tenke deg å selge den, eller sitter med kunnskap om hvor det er mulig å få tak i et eksemplar, så tar jeg gjerne imot tips og forteller det videre til rette vedkommende.

Takk :)
 --- Gavedryss nr. 2 ---
Tusen takk for alle kommentarene i går, dere er de beste! Jeg syns særlig nest siste kommentaren oppsummerte det bra - vi vet aldri når pinnene våre blir konfiskert, grrr.

Jeg fikk mannen til å si et tall mellom 1 og 52, han sa 27 ... Det vil si (og jeg håper jeg har telt riktig!) Ingrid!
Ingrid, du er anonym så kan ikke du sende meg en e-post og fortelle meg hvem du er og hvor du vil ha sendt noe småtterier?

3.11.10

Metallpinner flyr fint

Vil bare informere om et eksperiment jeg foretok med strikkepinner da jeg reiste til USA i forrige måned. Luftfartstilsynet forteller at det er lov (per oktober 2010) å ha med seg strikkepinner fra norske flyplasser og ut i verden.
Googler man finner man at det ofte diskuteres om det er forskjell på metallpinner og trepinner, men prinsippielt skal det jo ikke være noen forskjell, strikkepinner er strikkepinner enten de oppdages i sikkerhetskontrollen eller ikke?
Derfor gjorde jeg et eksperiment (med Luftfartstilsyntes papir i båkhånd): Jeg hadde med meg begge deler i håndbasgasjen fra Oslo til New York, både metallpinner (Addi Lace!) og vanlige Knit Picks. Og alle pinnene gikk fint igjennom, det ble ikke kommentert engang.

Og forøvrig - det gikk like greit på tilbaketuren, fra USA til Norge.


---- 200 000 --- 
I går hoppa bloggen min over 200 000 besøkendes-merket. Tusen, tusen, tusen takk alle sammen ♥ Alle som kommenterer i dag er med på novembergavedrysset, nr 2.

Og forøvrig, Siena så helst at det forble  en hemmelighet til hun åpna pakka så da blir det ikke bilde her i dag.

2.11.10

Osten angriper igjen

Jeg lagde meg en iPhone-kondom tidligere i sommer, i Koigu, som jeg var veldig fornøyd med. Dessverre har jeg forlagt den et eller annet sted. Dessverre kanskje med en viss ironi da jeg egentlig ikke mener det - for jeg har tenkt på det tidligere at jeg ønsker meg egentlig noe finere. Ikke en kondom for iPhonen, men et etui


Mønsteret er veldig enkelt, man tager hvad man haver ... man tager 3 nøster med Wollmeise ... ;)

Sjøl har jeg brukt tre forskjellige farger av Wollmeise 100 % på pinner 2 mm. Den grønne er 52 masker, og den er nok litt i største laget, så på den blå la jeg opp 50 masker. Poenget er at det må være lett å få telefonen ut, men ikke så lett at den faller ut. Derfor fungerte heller ikke toppen på den grønne så godt heller. Den har en ribbestrikking som er i to farger, 1 vrang, 1 rett, mens på den blå er det 2 rette, 2 vrange, og det er nok til å holde iPhonen i etuiet. 

Disse er strikka nedenfra og opp, som tå-opp sokker, med Judith's Magic Cast On, men det er ikke noe i veien for at man strikker dem ovenfra og avslutter med kitchener stitches i stedet.

Så brukte jeg noen av elementene fra mønsteret til Arne & Carlos Cheese Attack - et mønster som tidligere lå hos Tine, men som nå ligger på en norsk blogg, Livet er en løpetur (forøvrig en superflott tittel på en blogg <3).
Space Invader-figuren går over 20 masker, og er det eneste jeg har prøvd å plassere nogenlunde midt på. Ellers har jeg bare tatt det jeg hadde bruk for og strikka i vei.
Og jeg tror egentlig at som med julekulene deres kunne de ha laget en hel bok med forskjellige mønstre - det er ingen grenser for hvor mye forskjellig som kunne vært benytta her :)

Har du forresten oppdaga at det er starta en helt egen Arne & Carlos-gruppe på Ravelry?

-- 1. gavedryss --

Siden det var første dagen i november så var det nok for meg til å ha første gavedryss for kommentarene på blogginnlegget mitt. Og jeg valgte meg Sienas. Hvorfor? Nja, kanskje fordi hun ikke kan være med til USA? Kanskje fordi hun både er småbarnsforelder og venter en ny, en?
Ja, jeg tror det, jeg :D

Og lageret økte …

Eller lager? Er det noe hyggelig ord for alt det vakre garnet jeg har hjemme?  Mens jeg tenker litt mer på det ordet kan jeg fortelle om d...